Langsiktig og kortsiktig sparing

For å lage en god sparestrategi er det lurt å skille mellom ulike typer sparing. Med sparing menes både langsiktig sparing som pensjon, og kortsiktig sparing til for eksempel reiser og innkjøp. Ting det er vanlig å spare til:

• reiser
• bil
• bolig
• utdannelse
• pensjon
• barn
• sikkerhetsbuffer

Buffertanken er grunnleggende

Hva skjer hvis man mister jobben eller opplever uventede endringer i livet? Ifølge Dajana Kleine, Product Manager Deposit i Resurs, er det lurt å bygge opp en buffer før man forplikter seg til sparing.

– I første omgang er det lurt å spare opp en buffer som gir trygghet hvis det skulle oppstå uforutsette kostnader, for eksempel hvis noe går i stykker, eller ved sykdom. Dette er en kortsiktig sparing som bør bestå av ca. 1–2 månedslønner, og pengene bør plasseres på en sparekonto med flytende rente og frie uttak slik at de er tilgjengelige på kort varsel.

Kortsiktig sparing, også kalt målsparing

Først når man har spart opp en buffer, kan man fokusere på målsparing. Dette betyr at man sparer til ting man ønsker å investere i, for eksempel utdanning, en hobby, reise eller kjøpe enebolig med hage.

– Avhengig av hvor lang tid man regner med at det vil ta å spare til målet, kan man velge å plassere pengene på en sparekonto med enten flytende eller fast rente, forklarer Dajana.

– Fordelen med en sparekonto med fast rente er at det er en svært trygg spareform, og pengene kan bindes i en overskuelig periode, for eksempel i to år, i bytte mot en høyere rente sammenlignet med den flytende sparekontoen.

Langsiktig sparing

Langsiktig sparing betyr at man har tenkt å bruke pengene senere i livet, for eksempel når man går av med pensjon eller ønsker at pengene skal gå videre til barna.

– Få hjelp av banken når du skal velge fond, slik at de samsvarer med dine ønsker og krav, sier Dajana Kleine.

Hvor mye skal man spare per måned etter bufferen?

Det store spørsmålet er hvordan man oppnår optimal sparing. Finnes det noen gyllen regel? Vi spør Dajana igjen for å få et hint om hvilket beløp man bør legge til side.

– En god tommelfingerregel er at man bør prøve å spare 10 % av lønnen etter skatt.

Hun understreker imidlertid at alle har ulike forutsetninger, og at man helst ikke skal henge seg opp i et bestemt beløp. Hvis man for eksempel er student eller sykmeldt, kan tanken på sparing føles tyngende og skape ekstra stress i hverdagen.

– Husk at det er helt greit å ta en pause eller redusere sparingen, fortsetter Dajana. Livet og hverdagen må gå opp, og da er det viktigere for den personlige økonomien at inntektene først og fremst dekker utgiftene man har. Hvis utgiftene blir høyere enn inntekten, er det lett å havne i en situasjon der man må bruke avbetalinger og smålån.

Hverdagen må komme først

Avhengig av livssituasjonen, om man studerer, hvilket yrke man har og en rekke andre faktorer, kan sparingen bli en nagende uro. Hva skjer hvis man ikke sparer nok? Dajana avslutter med en personlig oppfordring til dem som føler sparepress og at pengene ikke strekker til.

– Sparing er grunnleggende viktig og bør prioriteres for å få en sunn økonomi, og samtidig skal man ikke henge seg opp i generelle sparemål hvis de føles uoverkommelige for nettopp din situasjon. Prøv å spare regelmessig og finn et ambisjonsnivå som passer for deg.